tirsdag 19. november 2013

Hvorfor jeg startet denne bloggen...

Man kan spørre seg selv hvorfor det er behov for enda en glutenfri-blogg her i verden.

Men nå har det seg sånn at i det du sitter der med beskjeden i hånden, om at du selv, eller en du er glad i har fått bekreftet cøliaki eller glutenintoleranse, så blir plutselig mat veldig vanskelig.

Er du som meg, så er mat en viktig kilde til kos og opplevelser, og slik er det også for min sønn, som fikk diagnosen sommeren 2013, rett før han fylte fire år.  

Og da ble nettet min venn. Man søker, side opp og side ned, etter andres erfaringer med nettopp det du sitter oppe i nå. Hva skal jeg egentlig servere i fireårsdagen? Hvordan løser vi det med lunsj i barnehagen? Svigermor sier at det går greit å spise bolle hos henne så lenge dietten holdes her hjemme, stemmer det?

Og i min søken etter gode oppskrifter for deilig hverdagsmat, har jeg blitt veldig frustrert over en ting; i stor grad handler den informasjonen du får om mat som skal erstatte vanlig glutenholdig mat. I møte med sykehuset i Vestfold har vi møtt ernæringsfysiologer som insisterer på at "det er VIKTIG å spise kornprodukter tre ganger om dagen!" (ja.... for det er jo skikkeliglurt når man har cøliaki...? eller...?)
og å bli innkalt på "matkurs" som mer eller mindre innebærer to timers reklamepause for halvfabrikata.

I mine øyne er brød bakt nesten utelukkende på stivelse vomfyll, ikke mat. Og jeg tenker, at det må da finnes god mat som ikke bare skal ligne på den maten vi kunne spise før, men som faktisk er både næringsrik og god? 

Og slik starter denne bloggen. Med et ønske om å hjelpe andre som har kommet i samme situasjon som oss, med å inspirere til matglede på en ny måte, og som en motivasjon og dokumentasjon for oss selv.

Jeg kommer til å blogge både om det som er vellykket og det som blir mindre vellykket. Om hverdagsfrustrasjoner og hverdagsgleder. 

-velkommen til å bli med oss på vår nye matreise!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar