Viser innlegg med etiketten cøliaki. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten cøliaki. Vis alle innlegg

fredag 22. november 2013

Hold kjeft og spis grønnsakene dine! -eller? et innlegg om matglede og å dyrke selv!

Et litt annerledes blogginnlegg i dag..

Men jeg har et lite hjertebarn, og det er at barn bør spise grønnsakene sine. Og særlig er det kanskje viktig når mange slike matvarer som kresne barn liker og lever på, som pasta og brød, ikke er et alternativ. Jeg er heldig med barn som liker å prøve ut nye smaker og grønnsaker, men også hjemme hos oss får jeg av og til rynkeneser og "æsj, hva er det?"

Et viktig poeng for oss, er at mat skal være spennende og gøy, -og ikke tvang. Men hvordan gjøre grønnsaker til noe positivt da?

Vel, en løsning for oss, er å følge grønnsakene fra frø til talerken. Det er en helt utrolig glede for både store og små å kunne høste, tilberede og spise grønnsaker som en har fulgt helt fra frøet ble lagt i jorda!

Så her følger en liten billedkavalkade av våre grønnsaksopplevelser denne sommeren her. Vi gleder oss allerede til det blir såsesong igjen!

(og man trenger hverken hage eller en gang balkong for å dyrke litt, en vinduskarm med sol og noen melkekartoner eller potter er supert til gulrøtter for eksempel!)

Her har barna og jeg sådd frø i pappkrus og plastikkpotter. Vi ante virkelig ikke hva vi dreiv med, så vi forsøkte å følge anvisningene på pakkene. Veldig koselig (og ganske grisete) aktivitet å gjøre sammen. Barna laget hull i jorda og puttet frøene oppi, og jeg skrev små skilt med navn på planten. Etterhvert fikk vi litt mer dreisen på å lage små såpotter av avispapir.


etter såingen kan ventetiden bli litt lang for små utålmodige sjeler. Men vi vannet ofte med spruteflaske og holdt aktivitetsnivået oppe.. og så kom de aller første spirene, til stor jubel fra både små og store!



Og så skjedde det jo brått noe fra dag til dag! Veldig gøy å se hvordan de ulike spirene utviklet seg til forskjellige planter, -og barna likte å gjette på hvilke planter som ville bli hva!



I Mai begynte vi å kunne sette ting ut! Det var veldig moro. Veslebjørn likte å hakke løs mose og gress fra der vi skulle ha kjøkkenhagen, og Storesøster lite å sette en og en liten spire ned i jorda.
Vi laget oss en salatvegg også. Veldig populært utover sommeren å gå og forsyne seg med noen salatblader som snacks.  Hadde vel aldri trodd jeg skulle si setningen "unger, ikke spis dere mette på salat nå da, det er straks middag!" Men det gjorde jeg altså. Faktisk flere ganger.


Og så etterhvert kom de første blomstene og kartene. Barna fulgte nøye med fra dag til dag om tomatene ble rødere eller agurkene større;



Jeg tror vi var selvforsynt med salat, agurk og tomat for det meste av sommeren. Og etterhvert kunne vi høste resten. Å for en glede! Det er helt magisk å dra en gulrot opp av jorda.





Når man høster grønnsaker må man også vaske de rene for jord. En oppgave barna gikk inn for med stor entusiasme.Og så var det litt færre grønnsaker da de var ferdig enn da de begynte...

Også blir hjemmedyrka grønnsaker så inmari kule! De blir digre eller bittesmå, og får snodige fasonger. Og smaker ekstra godt, i følge Velsebjørn. Her med en av flere veldig rare veldig kule squash fra hagen.
En grønnsak både han og søsteren nektet å spise før vi hadde dyrket den selv. Nå er den snop.


Jeg har trua på at nettopp det å følge grønnsakene, bli kjent med hele prosessen, jobbe litt for å få de til å gro og få prøve de ut i både rå og tilberedt form, gjør noe med barnas forhold til å spise dem. Jeg merker iallefall en langt større entusiasme for grønnsaker etter at vi begynte å dyrke dem selv. 
Det er ikke så stort poeng å bli selvforsynt, jeg tror det viktigste for barna er å vite hvor grønnsakene kommer fra. Å få et eierforhold til prosessen, og føle stolthet ved at det vokser og gror og blir noe de kan spise.

Og så må man noen ganger være åpen for merkelige middagsforslag fra de på under meter'n. Som denne salaten her, satt sammen av grønt fra hagen og fine grønnsaker som ungene kjøpte på søndagsmarked på Karljohansvern i Horten;


En middagssalat bestående av agurk, rødbete, nepe og gressløk. Ikke det beste Mammaen i huset hadde smakt, men den yngre garde syns det var herlig. 

Og mammaen holdt kjeft og spiste grønnsakene sine.

tirsdag 19. november 2013

Om å bake brød.

Brød.

I Norge spiser vi jo brød hele tiden. Og som cøliakier vil dette være et evigvarende prosjekt, både i forhold til mathygiene generelt, men også fordi du må finne et alternativ som duger alle disse evinnelige brødmåltidene.

Det første ernæringsfysiologen ved sykehuset sa til oss, var at det å bake glutenfritt brød var helt umulig, men at det fantes masse gode ferdigbrød, de ble bare litt tørre, så de burde oppbevares i fryseren og så kan du smøre frosne brødskiver om morgenen så er de tint til lunsjen.

-Da hadde jeg allerede bakt glutenfritt brød til familien i en måneds tid, men det trodde hun knapt på. Og så insisterte hun på at for å få gode luftige glutenfrie brød så måtte man ihvertfall bruke dobbel mengde gjær.

Jeg bruker aldri mer enn en halv pakke på to brød..

Vel, jeg vet at det er mulig, og her skal jeg dele litt av hemmelighetene med dere;

Bruker du mye rismel, hvetestivelse etc, må du huske at
baksten din vil se mye lysere ut enn glutenbakst.


Som med all annen gjærbakst, er også glutenfri gjærbakst litt lunefull. Først av alt må du behandle gjæra riktig. men dette har ingenting med gluten å gjøre. Gjær liker riktig temperatur og gode vekstforhold.

For det andre vil du oppleve at konsistensen på glutenfri bakst blir noe annerledes enn du er vant til. Glutenet er det som gjør en gjærdeig elastisk, sånn at du feks kan draaa den fra hverandre. Gjør du dette med en glutenfri deig, vil den rett og slett dele seg i to. En god glutenfri brøddeig skal likevel ikke være som ei røre, da vil brødet  falle sammen under eller etter steking, og kanskje ikke bli gjennomstekt i det hele tatt.Så det å bli kjent med hva for konsistens deigen bør ha, er en tilvenningssak. Bytter du meltype, blir konsistensen en annen også, så her må du bare prøve og feile til du finner noe som fungerer for deg!
Surdeigsbrød bakt på hirsemel. Gir mer farge, og goood smak.
Og så er det naturlig glutenfritt!

Men det er absolutt mulig, og du kan bake gode, saftige og smakfulle glutenfrie brød. Både med og uten glutenfri melmiks.


Her er min "basisoppskrift" som jeg varierer over når jeg baker. Den rekker til to normalt store brød.

8 dl lunkent vann
25gr gjær (tørrgjær funker flott)
2 barneskjeer fiberhusk (hvis du gidder. det gjør ikke alltid jeg,,)
psyllium etter målene på pakka
surdeigspulver etter målene på pakka
1/2 ts salt for smakens skyld
ca 900gram mel (her kan du bruke hva du vil av glutenfrie alternativer) og andre ting som feks linfrø, bokhveteflak, hirseflak, solsikkekjerner etc.

Olje til utbaking.


stekes litt under midten av ovnen på 200grader i ca 30-35 minutter.




Det er tre viktige poenger med glutenfri brødbakst;


Kjøkkenmaskin er bra å ha, og god elting er avgjørende
for et godt resultat.
1)Elting.  du må elte. lenge. derfor er det like greit å anskaffe seg en god eltemaskin først som sist. Jeg pleier å la deigen kjøre i minst 5 minutter. gjerne lengre.

2)Olje til utbaking: jeg bruker skje til å grave opp røra og klaske den i formene. Deigen skal være så fast at du skal kunne trille boller av den med oljede hender. men ikke kunne "knas" sånn som du er vant med fra glutenbakst. For å unngå griseri pleier jeg altså bruke en oljet skje til å klaske like mye i hver (smurte) form, og så bruker jeg skje og olje til å glatte ut deigen og trykke den på plass i forma med etterpå. Dette er veldig greit for at ikke brødet skal falle fra hverandre etter baking.







Heving gir deg jo tid til andre ting.
Som å bake muffins. eller tine middag.
eller slenge deg på sofaen litt...
3)Du skal ikke forheve deigen. nemlig. du hørte rett. Glem alt du lærte på skolen om å bake brød og viktigheten av å forheve deigen. Her skal du kun heve en gang. Bruker du tørrgjær, så husk at hevinga tar tid, så gi det god tid.  Forhever du en glutenfri deig, risikerer du at hele brødet bare klapper sammen. Så egentlig er dette baking for utålmodige mennesker, hurra!






Ikke alltid det blir like bra som en håpet. Pytt pytt.
Her var forøvrig deigen FOR løs.
Dersom du prøver deg frem på glutenfri bakst, så ikke mist motet om du tabber deg ut en gang eller to. Særlig hvis du er utrolig glad i gjærbakst sånn som meg, så kan det føles som et stort nederlag når det som kommer ut av ovnen ikke er hva du drømte om.det er ikke så vanskelig som folk skal ha det til.
Men ikke gi opp. dette kunne skjedd selv med hvetemel.


Lykke til!




Hvorfor jeg startet denne bloggen...

Man kan spørre seg selv hvorfor det er behov for enda en glutenfri-blogg her i verden.

Men nå har det seg sånn at i det du sitter der med beskjeden i hånden, om at du selv, eller en du er glad i har fått bekreftet cøliaki eller glutenintoleranse, så blir plutselig mat veldig vanskelig.

Er du som meg, så er mat en viktig kilde til kos og opplevelser, og slik er det også for min sønn, som fikk diagnosen sommeren 2013, rett før han fylte fire år.  

Og da ble nettet min venn. Man søker, side opp og side ned, etter andres erfaringer med nettopp det du sitter oppe i nå. Hva skal jeg egentlig servere i fireårsdagen? Hvordan løser vi det med lunsj i barnehagen? Svigermor sier at det går greit å spise bolle hos henne så lenge dietten holdes her hjemme, stemmer det?

Og i min søken etter gode oppskrifter for deilig hverdagsmat, har jeg blitt veldig frustrert over en ting; i stor grad handler den informasjonen du får om mat som skal erstatte vanlig glutenholdig mat. I møte med sykehuset i Vestfold har vi møtt ernæringsfysiologer som insisterer på at "det er VIKTIG å spise kornprodukter tre ganger om dagen!" (ja.... for det er jo skikkeliglurt når man har cøliaki...? eller...?)
og å bli innkalt på "matkurs" som mer eller mindre innebærer to timers reklamepause for halvfabrikata.

I mine øyne er brød bakt nesten utelukkende på stivelse vomfyll, ikke mat. Og jeg tenker, at det må da finnes god mat som ikke bare skal ligne på den maten vi kunne spise før, men som faktisk er både næringsrik og god? 

Og slik starter denne bloggen. Med et ønske om å hjelpe andre som har kommet i samme situasjon som oss, med å inspirere til matglede på en ny måte, og som en motivasjon og dokumentasjon for oss selv.

Jeg kommer til å blogge både om det som er vellykket og det som blir mindre vellykket. Om hverdagsfrustrasjoner og hverdagsgleder. 

-velkommen til å bli med oss på vår nye matreise!