Om å eksperimentere på kjøkkenet, og to typer matmuffins.

(Oppskrifter på to typer matmuffins kommer i slutten av innlegget)

Jeg innrømmer det lett; jeg er mer glad i å finne på oppskrifter, enn å følge dem.

Og så er det en del av filosofien da, at dersom Veslebjørn skal bli en god glutenfri-matmaker, så må han få liv til å prøve seg frem og teste ut....

I morgen begynner hverdagene igjen etter to uker med ferie og god tid. Med andre ord trenger vi kjappe, gode og sunne løsninger til de tre matboksene han skal ha med seg daglig. Og resten av familiens matbokser.. Det blir mye matpakemat på en familie på fem i løpet av en uke!

Derfor tenkte vi at vi skulle bake matpakkemuffins i dag. En myk start til hverdagens tørre skiver liksom.

Som sagt så gjort. Resten av familien ble plassert annenstedshen mens middagen kokte, og Veslebjørn og jeg går i gang på kjøkkenet. Ingen oppskrift, bare nye, kule muffinsformer som formelig skriker etter å brukes... Dette MÅ jo gå bra...

Mor heller 4 dl kulturmelk i et litermål og ber fireåringen knekke to egg i bakebollen.

Fireåringen knekker tre egg i bollen og blander med kulturmelken. 

Mor finner frem den nye melmiksen hun har gledet seg til å prøve ut,(schärs fibermix) og finner i samme slengen ut at hun skal gi etter for den absurde ideen hun fikk dagen før om å ha buljong i røra(eh, ja... Den som intet våger...) 

Hm,, buljong, mat, grønnsaker... "Hva med gulrøtter Veslebjørn?" Og det syns han er en strålende idé, så jeg rasper et par gulrøtter i mens han slenger i en teskje med fiberhusk, før han i beste glutenfri-ånd finner frem en ny teskje og har i to teskjeer med bakepulver. Men hvor mye er en teskje egentlig? Mor får avverget to teskjeer av typen mount everest mens Veslebjørn proklamerer at han vil ha PØLSER i muffinsene og ferdig diskutert, pølser blir det. 

Han syns pølsene bare trenger deles i to, men vi blir til slutt enige om å hakke i småbiter og så hiver vi røra i muffinsformer og steker de mens vi spiser middagen.

Muffinsene hevet seg godt de og så ganske bra ut. Konsistensen var det ingenting å si på... Men smaken? Vel... 

La oss si det sånn at buljong er ikke den beste ideen jeg har hatt.

Veslebjørn likte dem ikke, Storesøster, pappa og mamma likte dem ikke... Til stor glede for Lillebror, som spiste tre. Rett etter middag... 

Hvordan unngår man å miste motet når man eksperimenterer på kjøkkenet? 

For helt ærlig; bak hver suksess er det ofte mange feiltrinn og katastrofer. 

Vel, for min del, passer jeg på å lage minst en ting jeg er ganske sikker på går bra, samtidig som jeg finner på nye ting. Da beholder man liksom kjøkken-mojoen, og det er ikke så mye mer jobb å bake to ting enn en når man gjør det samtidig. Og da føles ikke dagen ødelagt siden du jo har noe godt å kose deg med til slutt! 

I dag satte jeg brød og en muffinsrøre til. 

Ostemuffins er en klassisk matpakkevinner iallefall. Og deilig som nybakt kveldsmat. Ikke så fiberrik som pølsemuffinsene men veldig god og et deilig avbrekk fra brød. 

Du trenger; 

Ca 320 gram semper fin mix 

1 sS bakepulver

1ts sukker

1/2 ts salt

100 gram revet cheddarost (eller annen ost om du foretrekker)

100 gram hakket pepperonni/ skinke eller annet (kan sløyfes om du vil ha vegetar)

Ca en halv paprika (de søte lange) hakket

2 egg

2 dl kulturmelk

1 dl smaksfri matolje ( raps, solsikke ol)

Pisk egg, olje og kulturmelk. Ha i alt det andre. Rør godt. 

Jeg fikk ca 15 muffins av dette. 

Stekes ved 170 grader varmluft til de er gjennomstekt og litt gyldne (husk at glutenfri bakst er lysere enn glutenbakst) 

Disse er KJEMPEGODE i følge ungene her hjemme. 

Og ja... Når det gjelder kjøkkeneksperimentering... Så regn med litt rot... Sånn ser det ut her hjemme, når man baker to brød, setter to ulike muffinsrører og lager middag samtidig, og oppvaskmaskinen går for fullt fordi vi hadde glemt å sette den på i går... 

Jeg kan rapportere at det ser myebedre ut nå. 

Når Veslebjørn og jeg har lekt oss ferdig kommer nemlig pappaen og rydder opp. 

Flaks. 

"Da er det plass til at dere kan grise det ned på nytt i morgen" -hurra! 

Hvis noen ikke er helt skremt av pølsemuffinshistorien min, og kan tenke seg å prøve en variant UTEN buljong, så kommer ca oppskrift her. La meg høre hvordan det funka da, i så fall!!

3 egg

4 dl kulturmelk

1 ts fiberhusk

Ca 280 gram schärs mørk fiberbakst(avhengig av størrelsen på egg etc)

(1 terning Toro grønnsaksbuljong smuldres i melet. Eller ikke)

2 gulrøtter, raspet

2 ts bakepulver

2 kyllingpølser i biter 

Ha i ca 15 muffinsformer. Stekes ve 175 grader til gjennomstekt og sånn. Ca 15-20 min? 

Veldig spent på om noen er så modige at de prøver dette, altså....

Hold kjeft og spis grønnsakene dine! -eller? et innlegg om matglede og å dyrke selv!

Et litt annerledes blogginnlegg i dag..

Men jeg har et lite hjertebarn, og det er at barn bør spise grønnsakene sine. Og særlig er det kanskje viktig når mange slike matvarer som kresne barn liker og lever på, som pasta og brød, ikke er et alternativ. Jeg er heldig med barn som liker å prøve ut nye smaker og grønnsaker, men også hjemme hos oss får jeg av og til rynkeneser og "æsj, hva er det?"

Et viktig poeng for oss, er at mat skal være spennende og gøy, -og ikke tvang. Men hvordan gjøre grønnsaker til noe positivt da?

Vel, en løsning for oss, er å følge grønnsakene fra frø til talerken. Det er en helt utrolig glede for både store og små å kunne høste, tilberede og spise grønnsaker som en har fulgt helt fra frøet ble lagt i jorda!

Så her følger en liten billedkavalkade av våre grønnsaksopplevelser denne sommeren her. Vi gleder oss allerede til det blir såsesong igjen!

(og man trenger hverken hage eller en gang balkong for å dyrke litt, en vinduskarm med sol og noen melkekartoner eller potter er supert til gulrøtter for eksempel!)

Her har barna og jeg sådd frø i pappkrus og plastikkpotter. Vi ante virkelig ikke hva vi dreiv med, så vi forsøkte å følge anvisningene på pakkene. Veldig koselig (og ganske grisete) aktivitet å gjøre sammen. Barna laget hull i jorda og puttet frøene oppi, og jeg skrev små skilt med navn på planten. Etterhvert fikk vi litt mer dreisen på å lage små såpotter av avispapir.

etter såingen kan ventetiden bli litt lang for små utålmodige sjeler. Men vi vannet ofte med spruteflaske og holdt aktivitetsnivået oppe.. og så kom de aller første spirene, til stor jubel fra både små og store!

Og så skjedde det jo brått noe fra dag til dag! Veldig gøy å se hvordan de ulike spirene utviklet seg til forskjellige planter, -og barna likte å gjette på hvilke planter som ville bli hva!

I Mai begynte vi å kunne sette ting ut! Det var veldig moro. Veslebjørn likte å hakke løs mose og gress fra der vi skulle ha kjøkkenhagen, og Storesøster lite å sette en og en liten spire ned i jorda.

Vi laget oss en salatvegg også. Veldig populært utover sommeren å gå og forsyne seg med noen salatblader som snacks.  Hadde vel aldri trodd jeg skulle si setningen "unger, ikke spis dere mette på salat nå da, det er straks middag!" Men det gjorde jeg altså. Faktisk flere ganger.

Og så etterhvert kom de første blomstene og kartene. Barna fulgte nøye med fra dag til dag om tomatene ble rødere eller agurkene større;

Jeg tror vi var selvforsynt med salat, agurk og tomat for det meste av sommeren. Og etterhvert kunne vi høste resten. Å for en glede! Det er helt magisk å dra en gulrot opp av jorda.

Når man høster grønnsaker må man også vaske de rene for jord. En oppgave barna gikk inn for med stor entusiasme.Og så var det litt færre grønnsaker da de var ferdig enn da de begynte...

Også blir hjemmedyrka grønnsaker så inmari kule! De blir digre eller bittesmå, og får snodige fasonger. Og smaker ekstra godt, i følge Velsebjørn. Her med en av flere veldig rare veldig kule squash fra hagen.

En grønnsak både han og søsteren nektet å spise før vi hadde dyrket den selv. Nå er den snop.

Jeg har trua på at nettopp det å følge grønnsakene, bli kjent med hele prosessen, jobbe litt for å få de til å gro og få prøve de ut i både rå og tilberedt form, gjør noe med barnas forhold til å spise dem. Jeg merker iallefall en langt større entusiasme for grønnsaker etter at vi begynte å dyrke dem selv. 

Det er ikke så stort poeng å bli selvforsynt, jeg tror det viktigste for barna er å vite hvor grønnsakene kommer fra. Å få et eierforhold til prosessen, og føle stolthet ved at det vokser og gror og blir noe de kan spise.

Og så må man noen ganger være åpen for merkelige middagsforslag fra de på under meter'n. Som denne salaten her, satt sammen av grønt fra hagen og fine grønnsaker som ungene kjøpte på søndagsmarked på Karljohansvern i Horten;

En middagssalat bestående av agurk, rødbete, nepe og gressløk. Ikke det beste Mammaen i huset hadde smakt, men den yngre garde syns det var herlig. 

Og mammaen holdt kjeft og spiste grønnsakene sine.

Hjemmelaget Tikka Masala.

Er det en ting Veslebjørn elsker, så er det indisk mat. Nærmere bestemt Tikka Masala.

Etter en nærmere titt på etiketten på den typen du får kjøpt i butikken, innså jeg at denne maten ikke kunne være noen heksekunst, og bestemte meg for å prøve å lage selv.

OBS; cluet med indisk mat er tid. Dette er veldig lettvint mat, men den tar tid å lage.

Du trenger;

kylling/svin i biter
tomater (enten ferske eller sånn boks med ferdig hakkede)

Stor gryte, masse mat. Her før kokosmelken has i.
Gulrøttene gir mer konsistens, syns jeg. 

Kokosmelk
løk
hvitløk
gulrøtter (kan sløyfes men gir +1 grønnsak og smaker godt) 
chili
kokos (kan sløyfes)

krydder; koriander, ingefær,salt.... litt etter smak!

fremgangsmåte;
stek kylling/svinebitene og surr løken blank i ei gryte. Pass på å ikke svi hvitløken! (derfor har jeg den gjerne oppi litt senere)
ha i tomatene.
rasp gulrøttene og ha i gryta
ha i litt vann, og kokos, chili...( og ananas eller andre godsaker hvis du har det i skapet)
På et eller annet tidspunkt har du i kokosmelken. Jeg har forsøkt å la alt det andre putre en stund og SÅ ha i melken, samt ha i kokosmelken nesten fra begynnelsen av. begge deler funket.
Dersom tomatene er veldig bitre, har du i en kvart teskje sukker.

la alt dette putre på lav-middels varme i et par-tre timer mens du rører rundt av og til, og smaker til med krydderier. serveres med ris, og gjerne en salat til.

Jeg har hørt man kan få kjøpt naturlig glutenfri papadums i butikken, men har enda ikke undersøkt om vi har det her om kring.

bon appetit!

Hvorfor jeg startet denne bloggen...

Man kan spørre seg selv hvorfor det er behov for enda en glutenfri-blogg her i verden.

Men nå har det seg sånn at i det du sitter der med beskjeden i hånden, om at du selv, eller en du er glad i har fått bekreftet cøliaki eller glutenintoleranse, så blir plutselig mat veldig vanskelig.

Er du som meg, så er mat en viktig kilde til kos og opplevelser, og slik er det også for min sønn, som fikk diagnosen sommeren 2013, rett før han fylte fire år.  

Og da ble nettet min venn. Man søker, side opp og side ned, etter andres erfaringer med nettopp det du sitter oppe i nå. Hva skal jeg egentlig servere i fireårsdagen? Hvordan løser vi det med lunsj i barnehagen? Svigermor sier at det går greit å spise bolle hos henne så lenge dietten holdes her hjemme, stemmer det?

Og i min søken etter gode oppskrifter for deilig hverdagsmat, har jeg blitt veldig frustrert over en ting; i stor grad handler den informasjonen du får om mat som skal erstatte vanlig glutenholdig mat. I møte med sykehuset i Vestfold har vi møtt ernæringsfysiologer som insisterer på at "det er VIKTIG å spise kornprodukter tre ganger om dagen!" (ja.... for det er jo skikkeliglurt når man har cøliaki...? eller...?)

og å bli innkalt på "matkurs" som mer eller mindre innebærer to timers reklamepause for halvfabrikata.

I mine øyne er brød bakt nesten utelukkende på stivelse vomfyll, ikke mat. Og jeg tenker, at det må da finnes god mat som ikke bare skal ligne på den maten vi kunne spise før, men som faktisk er både næringsrik og god? 

Og slik starter denne bloggen. Med et ønske om å hjelpe andre som har kommet i samme situasjon som oss, med å inspirere til matglede på en ny måte, og som en motivasjon og dokumentasjon for oss selv.

Jeg kommer til å blogge både om det som er vellykket og det som blir mindre vellykket. Om hverdagsfrustrasjoner og hverdagsgleder. 

-velkommen til å bli med oss på vår nye matreise!